Dette diktet til Arulf øverland varsler om den tragedien som er i ferd med å ramme hele Europa. Etter å ha lest dette diktet blir man sittende igjen å tenke at "jeg må ikke sove!"
Jeg våknet en natt av en underlig drøm
det var som en stemme talte til meg
fjern som en underjordisk strøm-
og jeg reiste meg opp: Hva er det du vil meg?
- Du må ikke sove! Du må ikke sove.
Du må ikke tro at du bare har drømt
I går ble jeg dømt
I natt reiste de skafottet i gården
De henter meg klokken fem i morgen
Hele kjelleren her er full
og alle kaserner har kjeller ved kjeller
Vi ligger og venter i stenkalde celler
Vi ligger og råtner i mørke hull!
Vi vet ikke selv hva vi ligger og venter
og hvem der kan bli den neste de henter
Vi stønner vi skriker - men kan dere høre?
Kan dere absolutt ingen ting gjøre?
Ingen får se oss
Ingen får vite hva der skal skje oss
Ennu mer:
Ingen kan tro hva her daglig skjer
Du mener det kan ikke være sant
så onde kan da ikke mennesker være
Der fins da vel skikkelige folk i blant?
Bror, du har ennu meget å lære!
Man sa: Du skal gi ditt liv om det kreves
Og nu har vi gitt det - forgjeves, forgjeves
Verden har glemt oss! Vi er bedratt!
Du må ikke sove mer i natt!
Du må ikke gå til ditt kjøpmannskap
og tenke på hva der gir vinning og tap!
Du må ikke skylde på åker og fe
og at du har mer enn nok med det!
Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer deg selv!
Jeg roper med siste pust av min stemme
Du har ikke lov å gå der og glemme!
Tilgi dem ikke, de vet hva de gjør!
De puster på hatets og ondskapens glør!
De liker å drepe, de frydes ved jammer,
de ønsker å se vår verden i flammer!
De ønsker å drukne oss alle i blod!
Tror du det ikke? Du vet det jo!
Du vet jo at skolebarn er soldater
som stimer med sang over torg og gater
og oppglødd av mødrenes fromme svik
vil verge sitt land og gå i krig
Du kjenner det nedrige folkebedrag
med heltemot og med tro og ære-
du vet at en helt, det vil barnet være,
du vet han vil vifte med sabel og flagg!
Og så skal han ut i en skur av stål
og henge igjen i en piggtrådvase
og råtne for Hitlers ariske rase!
Du vet det er menneskets mening og mål!
Jeg skjønte det ikke. Nu er det for sent.
Min dom er rettferdig. Min straff er fortjent
Jeg trodde på fremgang, jeg trodde på fred
på arbeid, på samhold, på kjærlighet!
Men den som ikke vil dø i en flokk
får prøve alene, på bøddelens blokk!
Jeg roper i mørket- å, kunne du høre
Det er en eneste ting å gjøre:
Verg deg, men du har frie hender!
Frels dine barn! Europa brenner!
Jeg skaket av frost. Jeg fikk på meg klær
Ute var glitrende stjernevær
Bare en ulmende stripe i øst
varslet det samme som drømmens røst:
Dagen bakenom jordens rand
steg med et skjær av blod og brann
steg med en angst så åndeløs
at det var som om selve stjernene frøs!
Jeg tenkte: Nu er det noe som hender.-
Vår tid er forbi - Europa brenner!
Diktanalyse: Du må ikke sove!
Forfatter: Arnulf Øverland
Diktet har verken helt bundet eller ubunden form, Det har enderim gjennom hele diktet, men det endrer mellom å rime på neste og annenhver linje. Diktet består av 18 strofer, og strofene har alt fra 2-8 verselinjer. Hyppigst finner vi 4-5 verselinjer.
Diktet har to jeg-personer. Først en som drømmer og våkner, så en som forteller at han ikke bare må tro det var en drøm. Gjennom den andre jeg-personen får vi vite mer om hva som skjer. De tre siste strofene handler om den første jeg-personen igjen.
Diktet er skrevet i in medias res form. Vi begynner midt i handlingen, og så rulles fortiden opp utover i diktet. Denne første jeg-personen kan være et symbol på leseren av diktet. Vi blir igjennom diktet også fortalt det samme som den første jeg-personen, vi må heller ikke sove eller tro at det bare er en drøm. Vi må bry oss om hva som skjer ute i verden. Europa brenner, skriver Øverland i diktet.
Diktet er skrevet veldig provoserende og opphissende. Navnet Hitler nevnes bare en gang, men vi skjønner allikevel hva det dreier seg om gjennom det den andre jeg-personen forteller. Øverland bruker flere virkemidler for å sette nazismen og Hitler i et negativt lys.
Han bruker mange veldig sterke og negative ord; råtne, steinkolde celler, bedratt, forgjeves, de liker å drepe, de frydes ved jammer, de ønsker å drukne oss alle i blod, svik, jordens rand og vår tid er forbi er eksempler på dette. Negative ord får naturligvis noe til å høres negativt og dårlig ut.
Vi finner også kontraster i diktet. Jeg tror Øverland vil få frem at de er ikke som oss. Noe han bruker for å sette nazistene i negativt lys. De kontrastene vi finner er; De-vi og god-ond, de er onde, vi er gode. Vi finner også liv-død og frihet-krig. Vi må kjempe for frihet og for å overleve, de vil ha krig og drepe oss. Vi finner også flere kontraster som vinning-tap. Denne kontrasten brukes i sammenheng med at du ikke kun må tenke på hva som gir vinning og tap for deg. Jeg-du er enda en kontrast Øverland bruker. Denne bruker han for å opplyse oss om hva som skjer. Den andre 1.personen som forteller hva som skjer opplever det, mens den første 1.personen er oss som også må gjøre det vi kan for å stoppe nazistene.
Diktet har noen gjentagelser. Øverland gjentar ”du må ikke sove” flere ganger i diktet. Dette tror jeg er fordi han virkelig vil få oss til å forstå at dette også gjelder oss, og at vi må følge med. Han gjentar også flere av de negativer ordene han bruker.
Vi finner sammenlikninger i diktet. I første strofe finner vi to sammenlikninger; som en stemme talte til meg, og, som en underjordisk strøm. Dette er når den første jeg-personen har våknet opp fra drømmen sin. Han/hun har hatt en underlig drøm. Så kommer den andre jeg-personen og sier at han/hun ikke må tro at det bare var en drøm. Disse sammenlikningene forsterker budskapet han fikk i drømmen, det var et sterkt budskap. Det føltes helt ekte. En underjordisk strøm gir meg assosiasjoner til noe stort og sterkt, en stemme til noe som er virkelig og realistisk. Jeg tror det var sånn budskapet i drømmen føltes.
Vi finner også en sammenlikning i strofe søtten; ”det var som om selve stjernene frøs”.
Før dette har vi hørt om dagen bakenom jorden rand. Denne dagen skildres grusom. Den var så ille at det var som om stjernene frøs. Øverland gir oss et inntrykk av at vi ikke kan fortsette slik som vi gjør nå. Vi må stoppe det som skjer i Europa. Det at han skriver slik om dagen etter jordens rand, gjør at vi blir redde for å oppleve denne dagen. Noe som igjen kanskje kan få oss til å stoppe nazistene.
Språklige bilder finner vi også i diktet. Eksempler på dette er ”jeg roper i mørket” og ”du må ikke sove”. Jeg roper i mørket er et språklig bilde på at det virker håpløst, når du roper ut i mørket vet du ikke om noen hører deg.
Du må ikke sove er et språklig bilde på at vi må følge med på hva som skjer ute i Europa. Dette bildet gjentas mange ganger i teksten, det er også tittelen til diktet.
Vi finner også en metafor, Europa brenner. Dette er en metafor for at krigen kommer.
Det at Øverland skriver i presens er også et virkemiddel for å gi budskapet troverdighet og nærhet. Vi føler at det skjer nå, det som det snakkes om i diktet.
I strofe tretten finner vi også ironi. Øverland skriver; min dom er rettferdig min straff er fortjent. Som selvfølgelig er det motsatte av det personen mener. Dette kan vi skjønne fordi han hele tiden har troen på at vi må kjempe mot nazistene - det de gjør er ikke riktig.
Så kommer vi plutselig til vers tretten hvor han sier at han fortjener straff for å kjempe imot nazistene. Dette stemmer altså ikke overens. Dette virkemiddelet tror jeg han bruker for å gjøre litt narr av de som gir opp. Gjøre sånn at folk skjønner at de må fortsette å kjempe uansett!
Budskapet er at vi må se opp for nazistene! Øverland oppfordrer til motstand. Vi må følge med på hva som skjer i Europa, vi må ikke sove. Tittelen på diktet, ”Du skal ikke sove” gjentas mange ganger, derfor tror jeg at det er dette budskapet Øverland synes er viktigst. Det er også disse ordene vi husker best etter å ha lest diktet.
av magnus borgaard
