De beste

Dette er et motstandsdikt, en av de forbudte diktene som sirkulerte blandt den norske befolkning. diktet er skrevet av Nordal Grieg, og han oppfordrer folk til å sky avmakten, og ha mot og tro. Slik kan man hedre de døde og la dem leve videre i våre hjerter.

Diktanalyse av ”De beste”

De beste

Døden kan flamme som kornmo;
klarere ser vi enn før
hvert liv i dens hvite smerte:
det er de beste som dør.

De sterke, de rene av hjertet
som ville og våget mest;
rolige tok de avskjed,
en etter en gikk de vest.

De levende styrer verden,
en flokk blir alltid igjen,
de uunnværlige flinke,
livets nestbeste menn.

De beste blir myrdet i fengslet,
sopt vekk av kuler og sjø.
De beste blir aldri vår fremtid.
De beste har nok med å dø.

Slik hedrer vi dem, med avmakt
med all den tomhet vi vet,
men da har vi sveket de beste,
forrådt dem med bitterhet.
De vil ikke sørges til døde,
men leve i mot og tro.
Bare i dristige hjerter
strømmer de falnes blod.

Er ikke hver som har kjent dem
mer rik enn de døde var -
for menn har hatt dem som venner
og barn har hatt dem til far.

De øket det livet de gikk fra.
De spøker i nye menn.
På deres grav skal skrives:
De beste blir alltid igjen.

Diktet ”De beste” inneholder åtte strofer med fire verselinjer i hver strofe. Det er rimsystem ABCB, bundet form og rim og rytme. Rimsystem ABCB vil si at det siste ordet i verselinje to og fire rimer.

Diktet har en historisk referanse som vil si at du ikke vil forstå alt ved diktet med mindre du kan noe om krigen, for det er jo det diktet handler om, at ”de beste” går eller gikk i døden for å få et fritt land.
Kontrastene i diktet er liv og død, de som blir igjen og de som dør, oss (de beste) og fienden. Fienden blir jo ikke nevnt i diktet, men vi skjønner at forfatteren mener dem når han skriver. Han mener at de drepte de uskyldige og gode i landet. De drepte heltene våre og det er han selvfølgelig sur og bitter for.

Gjentagelsene i diktet er; de beste. Forfatteren bruker gjentagelse for å understreke at det var disse som døde og for å vise at de faktisk var de aller beste og modige som gikk i døden for det frie land.
Han sammenligner også, et eksempel er; ” Døden kan flamme som kornmo”.
De beste var de som turte å krige. Nordahl Grieg beskriver i strofe to i diktet de best som: de sterke, og de som våget mest. Det er også skrevet om de nest beste. Det var de som ble igjen, og ikke ofret livet sitt i krigen. Men de var allikevel viktige for gjenoppbyggingen av samfunnet. Det vil alltid være noen til å styre landet videre.

Når du leser diktet kan du få tanker og bilder i hodet. Grieg har nok brukt de ordene han har brukt for at vi skal få assosiasjoner i hodet. Et eksempel er: ”De beste blir myrdet i fengslet, sopt vekk av kuler og sjø”. Da kan du se for deg at livene bare renner vekk og at det regner kuler eller at det stadig vekk er nye uskyldige som bli skutt.

Unless otherwise stated, the content of this page is licensed under Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 License